sattajarrvi

Matte eksamen er vel overstått. Gus hvor deilig det er.
Jeg er ikke helt fornøyd med hvordan det gikk, men jeg tror jeg i allefall unngikk stryk.
Selvsagt ønsker jeg meg god karakter, får 5 i standpunkt, mn tviler at jeg er like heldig på eksamen.
Men, jeg får ta det som det kommer.

Etter eksamen ble det en ny runde med Anna og Nina. Men bare sladder å panini på shell denne gangen.
Ellers bar det rett hjem. Oi hvor trøtt jeg er. Gleder meg til at maten er ferdig, ned i magen og jeg har kommet meg i seng for en liten blund. Det skal bli godt det, dagens høydepunkt.

Nå vet jeg ikke hvordan resten av skoleåret blir, men håper på mye og moro.
Har noen prøver igjen, som skal styrke karakterene min i enkelte fag.
Også skal jeg til byen (Trondheim) med klassen å sjekke ut diverse høyskoler.

Annet, så nærmer det seg slutten for øvelsekjøringa mi.
Prøvde å ta teorien men, mye stress, skeptiskhet og slikt gjorde ikke det lett.
Men får flere sjanser. Nina har btw fått lappen :D Super stolt <3

Det var alt får nå.
Ønsker alle andre lykke til med sine eksamener :P

Da var kanskje den verste HDP overstått, fransk.
Fransk er da altså ikke min sterkeste side, ikke i det hele tatt.
Kan bare noen får strofer og ord, men ikke nær nok til at jeg hadde sjanse på HDP.
Både ordbok, lærerbok og notater ble flittig brukt. Men til hvilken nytte? Jeg kan ikke fransk.

Jeg ble ferdig en time før fristen, og så lenge min kjære venninne Anna har både lapp og bil, tok vi pluss vår lille
svartruss Nina en liten råne tur til OTI og Domus. Penger ble selvsakt brukt, latter fylte luften og musikken dunket høyt.
Forbikjørende lurte vel på hva som foregikk, når en bil med musikk diggende folk i framsetende kjørte forbi.
Men turen var dagens høydepunkt, og jeg kom meg like hel hjem igjen.

Nå sitter jeg å nyter en kald drikke, med mini oreos og Norske Talenter.
Er ikke helt sikker på hvem jeg heier på. Alle er så flinke på hver sin måte.
Men som altid (nesten) så er det den som fortjener det mest som stikker av med seieren.

Ellers har mamma bestemt seg for å rydde på kottet. Selvsagt må jeg være med, å sortere ting jeg skal kaste å ta vare på. Utrolig hva jeg finner blandt mine glemte minner. Men noe må dersverre kastes, men noe blir gjemt igjen.
Også gammle klær har blitt funnet frem, noe blir sendt til mindre familie medlemmer mens MYE blir sendt til frelsesarmeen. Håper noen blir glade for klærne vi fant. Noen trenger de faktisk mer enn meg, og deg.

Men nå stikker jeg. Blogges.

Nam <3

I natt sov jeg veldig dårlig. Hadde mareritt, diverse hendelser men samme hovedtema, nemlig heldagsprøve i Markedsføring. Jeg prøvde å øve, både hjemme og på skolen før læreren dukket opp.
Så til slutt dukket læreren opp, vi fikk beskjed om å roe oss ned, for han hadde en melding til oss.
Han sa at ikke viste om han skulle si det var en dårlig eller god nyhet.
Men klassen var mer hekta på å høre hva meldingen var, for vi fryktet det værste.
Men meldingen vi fikk ga oss hakeslepp og en reaksjon ingen egentli forventer i en slik situasjon.

Skolen hadde dritti seg ut (igjen). Skolen hadde misforstått læreren vår, og hadde ikke satt opp noe system for
heldagsprøve i markedsføring. Derfor måtte vi klare oss me to vanlige skoletimer.
Vi skrev som gale alle sammen, men tiden løp i fra oss. Spesielt meg.
Jeg klarte ikke engang skrive ferdig halve prøven. Jeg var lei og sint. Denne prøven skal brennes så fort jeg får den tilbake. Tro meg.

Etterhvert sviktet formen, og jeg bestemte meg for å dra hjem. Men først måtte jeg innom en bedrift jeg har prosjekt om.
I samme fag som jeg egentli skulle ha heldags i. Jeg skrev ned noe jeg lurte på angående selve bedriften, en oversikt over innhold til prosjektet. Så ble jeg kjørt hjem. Jeg fant sofaen ganske fort for å si det sånn.
Og nå er det helg, endelig. Sweet freedom.

Men over til noe annet. Jeg skal på bursdagsselskap/kafe til tanta mi. Ei arti lita frøken som har bosatt seg pokkers i voll. Bokstavelig, i Voll. Men hva gjør man ikke for familie. Kjører man ikke bil i en evighet med utsikt over træt, fjell, elv og trær igjen. Men blir reddet litt av min søte lille rosa Ipod nano. Og tanken på at noe godt venter ved første stopp.

Så nå skal jeg lalle senga i et lite øyeblikk for jeg spretter en tur på bådet, før jeg spretter i bilen og kjører til (pokkers i) Voll.

Regine er 17 år, men blir kanskje aldri 18 år. Mange har vel lest bloggen til Regine og mange flere innlegg fra
storbloggere som skriver om henne. Mang vet også at hun har kreft, men føler seg i topp form.
Allikevel har hun fått beskjed om at hun skal dø. Hvordan kan noen bare gi opp, å gi en person som ikke engang har kommet halveis i livet, om at enden er nær? Det er umenskelig, fatalt, rett og slett jævlig.

Å lese bloggen hennes er en vond opplevelse. Jeg selv fikk en dårlig følelse inni meg, dårlig samvittighet.
Hvordan kan jeg sitte her frisk som en fisk og er den typen som venter med ting?
Når hun må leve med dette, leve i nuet. Hun fortjener så mye mer. Hun fortjener ikke leger som bare gir opp.
Leger som gir opp, når det fortsatt finnes et glød av håp.

Det aller første jeg fikk lyst til, var å skrive en kommentar, en barnslig kommentar der jeg blandt annet sier: å dakkar deg :( håper noen finner en løsning.

Selvfølgelig synes jeg synd i henne, og selvfølgelig håper jeg på det sterkeste at noen kan hjelpe henne.
At en lege en eller annen plass her i verden, kan være hennes reddende engel.
Men hvordan kan jeg skrive det på den ''rette'' måten.

Hun fortjener kommentarer som er sterkere og som eier mer mening enn: dakkar deg osv.
Hun fortjene livet, og alle gleder og sorger som følger det. Hun fortjener mer enn bare 18 år her på jorda.

Jeg føler meg hjelpeløs, jeg føler at det må være noe jeg kan gjøre. Men hva?
Jeg har ikke opplevd kreft i min nærmeste krets, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Skulle ønske jeg viste noe. Viste noe som hjalp, en lege, et sykehus, noe som hjalp.
Men jeg er tom, svak.

Derfor håper jeg, med hele mitt hjerte, hver dag, at noen, NOEN kan hjelpe.
At noen kan gi henne livet tilbake. Jeg håper at alt ordner seg. At hun får en lykkelig slutt :)

Du kan besøke bloggen hennes her :)

I kveld har jeg slukket tørsten med julebrus, av alle ting.
Selv om det er Påskeaften, smakte den like fortreffelig som i julen.
Selv om flaska egentlig var grønn. (Hvorfor ble de grønne?)


Ellers har jeg kost meg med taco, et måltid jeg nesten aldri går lei av.
Selv om jeg ikke sier nei til noe annet lørdagsgodt.

Jeg har også vurdert nettshopping, fra www.forever21.com
Men er fortsatt veldig usikker. Er ikke typen som bare kaster bort pengen sine.
Jeg er veldig forsikti på om jeg får noe ut av en større sum penger.
Så derfor leter jeg etter fakta, helst posetive argumenter som overbeviser meg på
at dette er verdt det. Men jeg får lete en stund til, før jeg bestemmer meg.

Go helg og go natt :)

Sola skinner i trøndelag og det er påskeaften.
Påske egget ble tømt allerede før påske, men det finnes fortsatt mye godt jeg kan ta av i
snacksskapet. Og til i kveld blir det taco, nam.
I dag skal jeg gjøre cirka det samme som jeg har gjort nesten hver dag denne påska.
Chille foran data og TV, prøve å jobbe med markedsføringsprosjekt og kose meg.

Ellers har jeg funnet et meg en ny favoritt sang for tiden.
Pussycat Dolls -  Hate this part



I can't take it any longer
Thought that we were stronger
All we do is linger
Slipping through our fingers
I don't wanna try now
All that's lefts good-bye
To find a way that I can tell you
I hate this part right here
I hate this part right here
I just can't take your tears
I hate this part right here

Utrolig fin sang, synes jeg da. Musikk videoen er også veldig fin.
Fine scener og stemning.

Ellers har jeg også fått meg ny favoritt film, gjettt hvilken?!
                               --Twilight--
Selvfølgelig er Robert (Edward) helt fantastisk.
Men jeg liker selve filmen mer enn han. Alle skuespillerne er fantastiske og scenene og omgivelsene
passer perfekt til selve fortellingen. Derfor gleder jeg meg mye nye til oppfølgeren New Moon.
Jeg har ikke lest bøkene, selv om jeg vil. Men jeg finner rett og slett ingen tid til overs.
Derfor er det bare å vente.

Ellers ønsker jeg alle en god påskeaften.

Fikk en utfordring fra Vegard for litt siden.
Den går ut på at jeg skal google fødselsdatoen min å hente det andre bilde jeg finner, og lime det inn her.
Bilde skulle da fortelle meg noen om fremtiden.

Vel, jeg vet ikke helt hvordan jeg ska tolke dette bilde:

Litt skuffet for at bilde ikke var større.

Vel uansett, utfordringen skal sendes videre.
Så jeg velger Anna og Nina.



Jeg har også lagt til lenker, det blir vel fort flere.
Lenkene innholder blogger til venner, kjente og noen blogger jeg leser daglig.

Vel, dette er faktisk min andre blogg. Før hadde jeg blogg på blogspot.com.
Den  skrev jeg på dialekt, men gikk fort lei og sluttet og skrive.

Men som en ivrig bloggleser og små mas fra side linjen, tenkte jeg at jeg kunne begynne på nytt.
Å da ville jeg gjerne teste blogg.no. Nå håper jeg bare at jeg klarer å fortsette blogging, i allefall i en stund fremover.

For de som lurer, så kommer jeg til å blogge om diverse ting. Jeg er ikke personen som blogger bare om klær
,outfit, sminke og slikt. Men jeg får vel prøve og skrape sammen noe rart.

BTW, jeg heter ikke Sattajärrvi, er ikke samisk eller finsk. Det er rett å slett et slags kallenavn.
Jeg heter egentlig Stine noenrartnoe...